Ragnhild Magerøy (født 9. juli 1920 i Fræna, død 16. november 2010 i Tønsberg) var forfatter.
Ragnhild Magerøy var datter av lærer og kirkesanger, senere gårdbruker Arnt Martin Magerøy (1879-1953) og Ragna Olea Kvaløy (1883-1960).
Magerøy skrev hovedsaklig historiske romaner med stoff fra den nordiske mellomalderen og myter fra denne tida. Ofte tok hun for seg mindre kjente historiske skikkelser, som Gunnhild Gormsdotter (gift med Eirik Blodøks), Ingerid Ragnvaldsdotter (gift med Harald Gille) og sønnen hennes, biskopen Nikolas Arneson. Magerøy bidro til økt interesse for den historiske romanen på 1960- og 1970-tallet. Ragnhild Magerøy var datter av Lærer og kirkesanger, senere gårdbruker Arnt Martin Magerøy (1879-1953) og Ragna Olea Kvaløy (1883-1960).
Ragnhild Magerøy brukte historisk kildemateriale som verkene til P. A. Munch og dro på flere reiser for å samle bakgrunn til verkene sine, blant annet til Israel, Isle of Man, Skottland og Irland. Les mer …
Henrik Sødal. Foto: Hentet fra Studentene fra 1918 (1950)
Henrik Sødal (født 10. mai 1897 i Hemne, død 14. januar 1982) var skoleinspektør og venstrepolitiker.
Han var sønn av lærer og bonde Lars Sødahl (1844–1934) og Ingeborg f. Holden (1853–1926). Han endra etternavnet til Sødal i 1919, muligens for å avdanske stavemåten. Etter eksamen artium på latinlinja ved Volda gymnas i 1918 tok han lærereksamen ved Notodden lærarskule i 1920. Etter vikariater under studiene jobba han som overlærer ved Nesna lærerskole fra 1920 til 1926, så som lærer ved Follo fylkesskole fra 1926 og folkeskolen i Bærum fra 1929. Les mer …
Olsen Nauen klokkestøperi ble etablert 1844 ved Nauen gård i Sem i dagens Tønsberg kommune, og eksisterer fortsatt på samme sted.
Olsen Nauen klokkestøperi er en metallbedrift ved Nauen gård i Sem i Tønsberg kommune, mest kjent for sin produksjon av kirkeklokker og klokkespill.
Bedriften ble etablert i 1844 av smeden Ole Olsen, født 1802 i Hole på Ringerike, død 1889. I 1827 tok Olsen borgerskap i Tønsberg som smedmester og kobberslager, og i 1840 kjøpte han småbruket Nauen hvor han etablerte bedriften. Fra starten i 1844 leverte han blant annet kubjeller og dirkefrie låser. I 1846 fikk han sine første bestillinger på kirkeklokker, til Mo kirke i Telemark og Borre kirke i Vestfold. Han leverte også tidlig klokker til Svend Foyns hvalfangerskuter. Les mer …
Avholdsfolkets pressefond trykket dette postkortet med Johan Hvidstens portrett. Dette kortet gikk til en mor på morsdagen 28. februar 1928.
Johan Hvidsten (født 27. januar 1877 på Hvitstein i Ramnes, død 28 juli 1953 i Oslo) ble en særs engasjert avholdsmann som fikk posisjoner som redaktør, venstrepolitiker og «arbeidsledighetsinspektør». Avholdssaken så å si «tok ham» allerede som ung mann, da han møtte sin tilkommende på et avholdsmøte i Skien der han da arbeidet som lærling i boktrykkerfaget. Ved tilfeldigheter kom han til å få en karriere som journalist og redaktør før han både gjennom sitt engasjement som avholdsmann og organisasjonsmann med et vinnende vesen, kom over i det offentlige hvor han som landets første arbeidsdirektør skapte seg stor respekt innenfor det politiske Norge. Selv forble han en ekte liberaler - og holdt seg til partiet Venstre. Les mer …
Oseberghaugen er betegnelsen på en gravhaug fra vikingtiden i Slagendalen i Tønsberg kommune i Vestfold, langs fylkesvei 460 (Romsveien). Haugen har i dag navn etter gården den ligger ved (Oseberg), men ble før utgravningene i 1904 kalt Revehaugen.
Etter forberedende undersøkelser i 1902-03 ble det foretatt arkeologiske utgravninger i 1904. Man fant to kvinner gravlagt i et vikingskip, en såkalt dronninggrav, sammen med en rekke kunst- og kulturgjenstander. Funnet kalles gjerne det rikeste fra vikingtiden i Norge. Undersøkelser viser at haugen ble anlagt ca. 834, men gjenstandene er sannsynligvis noe eldre. Les mer …
|